Overskriften kan høres moralistisk ut, men porno gjør noe med deg. Den går helt inn i cellene og i hjernen, og derfor er det en god idé å ta det uvanlige standpunktet å ikke se porno.
Hva handler så porno om? Det er forskjell på en ekte interaksjon mellom to parter og kvinnene du kan se på en skjerm. I all enkelhet handler sex om nærhet, intimitet og tillit. De skadelige effektene av nettporno bør imidlertid forklares med andre termer enn ikke-nærhet, ikke-intimitet og ikke-tillit. Gary Wilson tar utgangspunkt i den såkalte «Coolidge-effekten».
Artikkelen er basert på en Ted-talk av Gary Wilson som du finner på bunnen av siden.
Coolidge-effekten
I gjennomsnitt tar det i underkant av to minutter for en bukk å kopulere med en hunngeit. Hvis han får stadig tilgang på nye hunngeiter fortsetter han å ejakulere på omtrent samme tid. Men om han må ha omgang med samme geit gang på gang tar det snart den tidobbelte tiden å ejakulere. Det er dette Coolidge-effekten handler om. Det handler om nyhetens interesse på opphisselsens plan.
På nett fungerer det sånn at vi finner noe vi liker, vi blir opphisset og får en dopaminkick. Så begynner opphisselsen og belønningsfølelsen fra dopaminet å avta. Istedenfor å begynne å interagere med den pikselerte kvinnen (eller hva det nå er vi tenner på), klikker vi videre til neste bilde eller film når behaget forsvinner. Og vi gjør det igjen og igjen, og dette lager problemer. Nå tenker du kanskje at det ikke er problematisk for deg, men problemene med pornobruk kan delvis ses selv hos relativt uskyldige pornobrukere.
Hjernen forandres
De fleste menn tror at de er upåvirket av porno, men det stemmer dårlig med virkeligheten. Når vi får stadige dopaminkick av pornoen utløses en såkalt transkripsjonsfaktor i hjernen som heter Delta-FosB. Denne er sentral i alle avhengigheter, også i pornoavhengighet. Delta-FosB er kjemikalien i hjernen som får oss til å søke etter nok et dopaminkick. Konsekvensene av dette er at vi trenger mer og mer av samme stimulanse for å nyte mer, og dette gjelder ikke bare pornoen. Det gjelder generelt i livet. Med pornobruken blir nettopp pornobruken viktigere og viktigere, og det skal ikke mye til før det bli vanskelig å tenne på en fast partner. Så begynner det å gå på bekostning av andre gleder i livet, for ikke å tale om hvordan enkle hverdagsplikter kan bli sett på som mer og mer meningsløse. Hvorfor bry seg om petitesser som jobb eller din kone når du har et univers av porno tilgjengelig med et tastetrykk? Pornoen kan jo dessuten tilpasses ditt eget unike tenningsmønster uten at pornoen snakker tilbake og stiller krav til deg. Med pornobruken forvitrer også viljestyrken din gradvis.
Igjen, det jeg sier her er ikke et moralistisk resonnement, men det er en beskrivelse av hva som skjer med hjernen din, med hormoner og transmittersubstanser, og det handler om målbare forandringer. Nettopp at pornobruken ligner andre misbruk gjør at det har konsekvenser langt utover hva som skjer mellom deg og dataskjermen når det foregår. Wilson kobler «arousal addiction» til:
- ADHD
- Sosial angst
- Depresjon
- Prestasjonsangst
- Tvangslidelse (OCD)
Tradisjonelt sett har disse lidelsene blitt sett på som primære. Altså, om du primært er en som «har» eksempelvis sosial angst, da blir pornobruken sett på som del i et større sykdomsbilde der den sosiale angsten er sentral. Wilson ønsker imidlertid å snu det på hodet. Han sier at det er pornoen som er primær, dvs. de nevnte lidelsene kommer som en konsekvens av pornoavhengigheten. Om dette stemmer og et menneske får bukt med pornoavhengigheten burde vel de nevnte symptomene kunne lindres? Og de kan lindres ifølge Wilson. Løsningen er en gammel moralistisk godbit, nemlig avholdenhet.
Erektil dysfunksjon
En god grunn til å slutte med porno er at mange menn opplever erektil dysfunksjon, som er det kanskje mest påtrengende besværet en mann kan oppleve med utstrakt pornobruk. For en pornoavhengig mann (og hit kan vi regne en foruroligende andel av alle menn, ja, kanskje også du som nå sier dette ikke gjelder for deg) er ereksjonsproblemene ikke nødvendigvis et genitalt problem. Det trenger ikke å være en feil mellom bena, og det trenger ikke å være et psykologisk problem. Problemet er fysiologisk situert i hjernen. Det handler om at nevrologien er blitt endret til den grad at vi trenger større og større stimuli for å få effekt (les: ereksjon) i vårt utmattede organ.
Hos gestaltterapeuten
Når mennesker kommer i gestaltterapi hos meg ønsker de ofte å «tenke bort» problemer. Eller de ønsker å finne nettopp den riktige forandringen som skal lede (direkte) til ønsket resultat. De tenker at det bare handler om å se riktig sammenheng, og jeg følger dem i at det er viktig å finne ut av hva som er riktig og viktig. Men i slike tilfeller må jeg forklare for mine klienter at ting tar tid. Hvis man gjennom år av programmering, eller hva vi i gestaltterapien kaller «kreativ tilpasning», har fått hjernen, psykologien, nerve- og hormonsystemet til å fungere på en bestemt måte vil det ta tid å få til den fysiologiske forandringen de ønsker.
Hva gjelder porno og erektil dysfunksjon er det mulig å gjøre noe med det, men det tar tid. Wilson mener at det tar et sted mellom to og fem måneder for å gjenvinne en normal ereksjonsfunksjon. Han sier imidlertid ikke noe om hvor dypt de psykologiske sporene stikker, altså det som har å gjøre med at vi er blitt vant med tilgjengelighet, å kunne velge å vrake kvinner og orgasmer etter hva vi liker av utseender, fetisjer og legninger.
Egne erfaringer
Jeg har selv lagt pornoen på hylla. Det tok lang tid. Det var en stadig kamp og det kostet meg mange terapitimer. Etter lang tid oppdaget jeg at jeg ikke hadde sett porno på mange uker, og jeg hadde heller ikke lyst lenger. Gradvis følte jeg en større generell livsenergi. Jeg frigjorde også mer tid (og her bare antyder jeg i parentes at min pornobruk tok opp mer tid enn jeg ønsker å innrømme). Konsentrasjonen bedret seg også.
Jeg skal ikke skryte på meg verdens beste eller mest aktive kjærlighets- og sexliv etter at jeg sluttet med porno for kanskje tre år siden, men jeg har definitivt blitt mer nærværende med mine partnere etter pornoen enn jeg var tidligere. Nå tenker jeg av og til på at jeg ønsker å se porno, men umiddelbart melder det seg en falsk bismak fra denne viljen. Det er som om hele kroppen og mitt vesen har gjennomskuet pornoen og ikke lenger er interessert.
Om du sliter med porno ønsker jeg imidlertid å støtte deg i at det ikke er en enkel greie å få til. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det er verd det.
PS. Jeg er samtaleterapeut. Det betyr at jeg ikke stiller medisinske diagnoser eller behandler sykdom og lidelse som helsevesenet behandler. Jeg gir deg heller ikke medisinske råd. Min oppgave som alternativ behandler er å være med deg i din opplevelse av livet ditt, uansett det inneholder sykdom eller ikke.
