Grovt sett er «varhet» alt hva vi sanser, men det er ikke helt så enkelt. Begrepet er grundig diskutert i gestaltlitteraturen. Å være med direkte kroppslige fornemmelser kvalifiserer nærmest udiskutabelt som varhet. Men er alt som går gjennom oppmerksomheten varhet? Hvis jeg for eksempel blir klar over at jeg tenker på en handling jeg syns var urett, og jeg blir klar over at jeg blir sint, er det varhet? Eller er det bare den kroppslige reaksjonen på tankene og sinnet som er «å være var»?
Nå til dags er varhetsbregrepet romslig. Hvis jeg skal prøve meg på en generalisering har mennesker flest minst bevissthet rundt indre prosesser. Terapeuten hjelper dermed ofte klienten til å søke «innover» i opplevelsen og hjelpe klienten til å bli var hvordan eksempelvis sinnet faktisk føles. Samtidig tenker vi jo i gestalt at vi alltid står i relasjon. Vi er del i et felt, så sammen ser vi også utover mot mennesker eller tanker om mennesker og hvordan de påvirker oss. Vi ser også til våre tanker og følelser som springer ut av situasjonen vi befinner oss. Disse tre nivåene utgjør de såkalte «varhetssonene» i gestalt. Den indre sone rommer stort sett hva jeg direkte fornemmer. Den ytre sone er inntrykkene jeg får fra omverdenen, og mellomsonen er min fortolkning, både i form av tanker og følelser, av min opplevelse fra innersone og hvordan yttersonen påvirker meg.
Det engelske ordet «awareness» brukes ofte på norsk som synonymt med «varhet».
Aktivitetene man bedriver i meditasjon og mindfulness har mange likheter med gestaltterapiens varhetsbegrep.
Se også: Varhetssoner
