Teorien om selvet er sentral i gestaltterapien og finnes i Gestalt therapy. Excitement and growth in the human personality. (Perls, Hefferline, & Goodman, 1994). Modellen må ses i relasjon til og som en kritikk av Freuds psykologi. De tre bruker nemlig Freuds begreper id og ego, men istedenfor superego bruker de personlighet. Jeg skal ikke legge ut Freud, men det vesentlige ved den gestaltterapeutiske modellen er det relasjonelle ved selvforståelsen. Selvet kan ikke forstås intrapsykisk (fra en person alene), men må forstås interpsykisk (i relasjon mellom mennesker). PHG brukte termen «aspekter», og Isadore From introduserte senere ordet «funksjoner». Selvet er altså ikke en essens men en funksjon. Derav følger at selvet best beskrives med verb heller enn som et substantiv. Ofte brukes ordet «selfing» på engelsk (Mann, 2010, s. 20–222; Wollants, 2012, s. 66). Selv er ikke noe man er, men noe man gjør eller blir.
Selv i situasjon
Selvet oppstår i situasjonen mennesket befinner seg i, og situasjonen kan ikke bestemme menneskets vesen. Situasjonen er isteden full av potensialer, og mennesket blir seg selv gjennom hvordan hun relaterer til situasjonen. Selvet er dermed koblet til kreativ tilpasning. Georges Wollants setter det relasjonelle på spissen gjennom å si: «we do not need a concept of ´Self´ as an entity within a person. Such a self isolates me from my environment, and therefore it is a misnomer.» (Wollants, 2012, s. 65 egentligen referens till Lee)
Funksjonene
Det kan være meget forvirrende at to av begrepene er identiske med Freuds begreper. Den danske gestaltterapeuten Hanne Hostrup har foreslått å bruke begrepene impulsfunktionen (id), personlighetsfunktionen (personlighet) och jagfunktionen (ego). (Hostrup, 2010, s. 129; Skottun & Krüger, 2017, s. 99). Skottun og Krüger foreslår at disse begrepene blir brukte i norsk gestaltteori.
Impulsfunksjonen består, som navnet sier, av hva vi ønsker og vil. Det består også av våre fornemmelser og overlapper langt på vei med innersonens varhet.
Jegfunksjonen blir beskrevet som hva vi faktisk gjør hos Skottun og Krüger. Hostrup snakker derimot om «den proces, der sørger for, at der er overensstemmelse mellom indvendigt og udvendigt.» (Hostrup, 2010, s. 128) Vi har uansett å gjøre med faktisk handling i jegfunksjonen.
Personlighetsfunksjonen er hvem vi oppfatter at vi er. Det kan handle om alt fra hvem vi oppfatter oss som i et livsløp til hva en enkelt handling gjør oss til i et kortere perspektiv.
Referanser
Hostrup, H. (2010). Gestaltterapi: indføring i gestaltterapiens grundbegreber. København: Hans Reitzel’s Forlag.
Mann, D. (2010). Gestalt therapy: 100 key points & techniques (1st ed). New York, NY: Routledge.
Perls, F. S., Hefferline, R., & Goodman, P. (1994). Gestalt therapy: excitement and growth in the human personality. Highland, NY: Gestalt Journal Press.
Skottun, G., & Krüger, Å. (2017). Gestaltterapi: lærebok i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.
Wollants, G. (2012). Gestalt therapy: therapy of the situation. London ; Thousand Oaks, Calif: SAGE.
