Kontaktgrense

I verket som først definerte gestaltterapien, Gestalt therapy. Excitement and growth in the human personality, skriver Perls, Hefferline og Goodman: «Experience occurs at the boundary between the organism and its environment, primarily the skin surface and the other organs of sensory and motor response.» (Perls, Hefferline, & Goodman, 1994, s. 3) Kontaktgrensen kan dermed defineres som stedet der jeg slutter og omgivelsene begynner.

Brukes ikke på norsk

Begrepet «kontaktgrense» er problematisk og Skottun og Krüger har valgt å ikke bruke begrepet i sitt læreverk (2017, s. 140). De nevner to argumenter:

  • Kontaktgrensen er flytende og lar seg vanskelig defineres.
  • «kontakt defineres som et grensefenomen i stedet for å se det som en funksjon i en situasjon».

Begrepet hos PHG

PHG hadde selvfølgelig noe vesentlig å komme med. For det første er deres begrep «contact-boundary», og jeg tenker at en mer adekvat oversettelse til norsk ville vært «kontakt-grense» heller enn «kontaktgrense». Dermed kan vi legge vekt på de to komponentene i begrepet, og jeg mener at det er den første delen som er den vesentlige. Poeng var ikke å trekke opp selve grensen, men heller å se hvordan grensen hele tiden blir overskredet. Mennesket skal ikke forstås som essens i seg selv, men vår psyke springer ut av «Interaction of Organism and Environment». Et menneske må forstås som en «function [of] the “organism/environment field”» (Perls m.fl., 1994, s. 4). Deres poeng er altså mer å snakke om kontakten enn om selve grensen.

Historisk kontekst

Vi bør dessuten se begrepet i en historisk kontekst. Begrepet er en pedagogisk illustrasjon av at mennesket ikke kan forstås i-seg, men alltid må ses som del i feltet eller som en funksjon i en sammenheng (av potensialer). Dette opponerer tydelig både mot psykodynamisk (Freud) og behavioristisk (Watson og Skinner) psykologi, som var de to store retningene da Gestalt therapy ble skrevet.

Likevel, det er lett å være enig i at grense-delen av begrepet er unødvendig i dag, så det er kanskje klokt å ikke bruke begrepet. PHG prøvde å rette vår oppmerksomhet mot kontakten, og «kontakt» er et adekvat begrep som fanger det vesentlige som «contact-boundary» pekte mot.

Referanser

Perls, F. S., Hefferline, R., & Goodman, P. (1994). Gestalt therapy: excitement and growth in the human personality. Highland, NY: Gestalt Journal Press.

Skottun, G., & Krüger, Å. (2017). Gestaltterapi: lærebok i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *