I verket som først definerte gestaltterapien, Gestalt therapy. Excitement and growth in the human personality, skriver Perls, Hefferline og Goodman: «Experience occurs at the boundary between the organism and its environment, primarily the skin surface and the other organs of sensory and motor response.» (Perls, Hefferline, & Goodman, 1994, s. 3) Kontaktgrensen kan dermed defineres som stedet der jeg slutter og omgivelsene begynner.
Brukes ikke på norsk
Begrepet «kontaktgrense» er problematisk og Skottun og Krüger har valgt å ikke bruke begrepet i sitt læreverk (2017, s. 140). De nevner to argumenter:
- Kontaktgrensen er flytende og lar seg vanskelig defineres.
- «kontakt defineres som et grensefenomen i stedet for å se det som en funksjon i en situasjon».
Jeg tenker at det er et vesentlig begrep. Selv om vi i gestaltterapien snakker om at et menneske ikke kan forstås isolert sett, men at vi mennesker alltid står i relasjon til andre, reell eller forventet, så vil jeg tro at de fleste opplever seg som et individ som er avgrenset fra andre og omverdenen. Denne opplevelsen er vesentlig i alt fra problemer med grensesetting, til alvorlige psykiske lidelser der et menneske ikke lenger kan skille på sitt eget selv og omverdenen.
Begrepet hos PHG
PHG hadde selvfølgelig noe vesentlig å komme med. For det første er deres begrep «contact-boundary», og jeg tenker at en mer adekvat oversettelse til norsk ville vært «kontakt-grense» heller enn «kontaktgrense». Dermed kan vi legge vekt på de to komponentene i begrepet, og jeg mener at det er den første delen som er den vesentlige. Poeng var ikke å trekke opp selve grensen, men heller å se hvordan grensen hele tiden blir overskredet. Mennesket skal ikke forstås som essens i seg selv, men vår psyke springer ut av «Interaction of Organism and Environment». Et menneske må forstås som en «function [of] the «organism/environment field»» (Perls m.fl., 1994, s. 4). Deres poeng er altså mer å snakke om kontakten enn om selve grensen.
Latner sier at grensen er mer en hendelse enn en ting. Han ligner kontaktgrensen med strandlinjen som verken tilhører sanden eller sjøen, men som oppstår i møtet (i hendelsen) mellom sand og sjø. (Latner referert i Mann, 2010)
Historisk kontekst
Vi bør dessuten se begrepet i en historisk kontekst. Begrepet er en pedagogisk illustrasjon av at mennesket ikke kan forstås i-seg, men alltid må ses som del i feltet eller som en funksjon i en sammenheng (av potensialer). Dette opponerer tydelig både mot psykodynamisk (Freud) og behavioristisk (Watson og Skinner) psykologi, som var de to store retningene da Gestalt therapy ble skrevet.
Likevel, det er lett å være enig i at grense-delen av begrepet er unødvendig i dag, så det er kanskje klokt å ikke bruke begrepet. PHG prøvde å rette vår oppmerksomhet mot kontakten, og «kontakt» er et adekvat begrep som fanger det vesentlige som «contact-boundary» pekte mot.
Referanser
Mann, D. (2010). Gestalt therapy: 100 key points & techniques (1st ed). New York, NY: Routledge.
Perls, F. S., Hefferline, R., & Goodman, P. (1994). Gestalt therapy: excitement and growth in the human personality. Highland, NY: Gestalt Journal Press.
Skottun, G., & Krüger, Å. (2017). Gestaltterapi: lærebok i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.
