Joseph Zinker snakker om at terapeutens oppgave er å møte klienten ved å bruke «hele sitt vesen i et studium av «hvordan er det å være en person som denne» – å bøye skuldrene, spenne rumpen, – å komme inn i kroppsholdningen klienten bruker for å være i verden.» (s. 21)
Jeg har jobbet litt sånn langt før jeg begynte å studere gestaltterapi. En klok tangolærer sa at han pleide å imitere andres kropper i sin egen dans, og fra det stedet kunne han ofte hjelpe dem bedre. Jeg har brukt det i min egen undervisning siden den gang. I gestalt prøver vi å være kroppslig bevisste hva som skjer i kroppen vår i møte med våre klienter og andre mennesker. Noen ganger deler jeg det med klienten, og ofte føler klienten seg sett på en annen måte enn om jeg forklarer med ord hvordan jeg ser på klientens historie. Ikke minst føles det sterkt for meg å kunne møte mennesker gjennom kropp, og det er spennende å drive det helt så langt det høres ut til at Zinker ønsker, til dit der vi med vår bevegelse kan være som kroppen til et annet menneske.
Kilde: Joseph Zinker: Creative process in gestalt therapy.
