Gestaltterapi

Jeg regner med at du som leser dette lurer på om du skal gå i gestaltterapi eller ikke. Derfor skriver jeg mer om hvordan det er å gå i gestaltterapi enn jeg teoretisk forklarer hva gestaltterapi er.

Dette er langt, men det føles viktig å svare på spørsmål du kan ha før du kommer i terapi. Du trenger ikke å lese alt for å bestille en time. Du trenger faktisk ikke å lese noe i det hele tatt.

Gestaltterapi i et nøtteskall

Gestaltterapi er en form for psykoterapi. Det aller viktigste vi gjør i terapien er å samtale, og dette er hva de fleste kommer til meg for. Men du skal også vite at vi gestaltterapeuter har en rekke andre verktøy å jobbe med. Står du i et dilemma kan vi spille ut de ulike alternativene i et såkalt «stolarbeid». Ønsker du å forstå en relasjon bedre kan vi spille ut personene. Velger du å dele en drøm kan vi se på forskjellige aspekter av drømmen, gjenoppleve den eller drømme videre. Gestaltterapien kan også inneholde fantasireiser, vi kan lage skjemaer, skisser og strukturer, vi kan tegne (gjerne med vår svake hånd) og danse. Ja, det er bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å gjøre.

Men, og dette er viktig, vi gjør bare slike ting om det føles riktig ut for deg. Og igjen, de aller fleste har primært behov av samtaler, og derfor samtaler vi. For de fleste handler det om å få fortalt sin historie og å bli sett. Som gestaltterapeut lytter jeg og jeg lar meg bli beveget (den dagen jeg ikke blir beveget som terapeut vil jeg redusere antallet klienter). Jeg speiler tilbake det du sier på forskjellige måter, og når vi får tillit til hverandre stiller jeg spørsmål som mange ikke tenker på eller tør å stille selv. Det kan eksempelvis handle om å se det helt motsatte perspektivet, som hva godt som kan komme ut av selvskading eller hva det er angsten «hjelper» deg med og beskytter deg mot. Som gestaltterapeut tror jeg at det ligger helende kraft i å bli sett som et helt menneske, og at dine «problemer» enten har vært til hjelp for deg tidligere eller at de faktisk hjelper deg nå på en eller annen måte. Det betyr imidlertid ikke at jeg syns du skal leve med lavt stemningsleie, eller hva det nå er du sliter med.

Gestaltterapi kan også handle om å gi seg selv anerkjennelse for de følelsene man har. Mange som kommer i terapi syns at de burde være bedre i stand til å håndtere problemer, ofte gjennom å tenke dem vekk. Andre er så fokuserte på å løse problemer at de ikke anerkjenner hvordan situasjonen faktisk er her og nå. Gestaltterapien begynner alltid her og nå. På en paradoksal måte kommer ofte forandring i stand når gi gir slipp på tanken om å forandre situasjonen (dette kaller vi for «den paradoksale endringsteorien»).

Gestaltterapi kan imidlertid se ut på mange forskjellige måter. Forløpet formes av dine behov og vår terapeutiske relasjon. Her har jeg bare nevnt noen få eksempler som jeg håper sier noe om de gestaltterapeutiske grunnholdningene. Hva som er viktigst for meg er at jeg ønsker å møte deg med et åpent sinn. Jeg ønsker at vi sammen finner ut av hvordan vi kan gå din vei til forandring, og ikke minst ønsker jeg å respektere hvilket tempo som er riktig for deg.

Hvem går i gestaltterapi?

Alle som føler de har behov for terapi eller alle som er nysgjerrige på hva de kan lære av gestaltterapi er velkomne. Du kan komme fordi du har konkrete problemer å løse, følelser som plager deg, en livssituasjon du ikke vet hvordan du skal håndtere. Eller, kanskje du har et konkret mål du ønsker å oppnå eller du har det helt fint og bare ønsker å bli mer av deg selv.

Terapiforløpet

Jeg har hatt klienter som kommer for å løse konkrete problemer og som er «ferdige» etter to eller tre ganger. Andre klienter går i terapi i noen måneder. Atter andre har gått til meg ukentlig i lang tid. Det er jo også klienter som finner ut at gestaltterapi ikke er for dem eller at de ønsker å gå til en annen terapeut. Hvordan ditt terapiforløp vil se ut aner jeg ikke, men kanskje min egen innstilling til terapi kan inspirere deg?

Jeg går fremdeles i terapi. I perioder har jeg slitt med depresjon og angst, og for meg har det hjulpet å gå i terapi. Nå opplever jeg at jeg stort sett har livet på stell, men jeg lærer stadig noe nytt sammen med terapeuten min. Når jeg sliter ser jeg terapien som en nødvendighet. Når jeg har det bra ser jeg den som et privilegium som hjelper meg å bli bedre kjent med hvem jeg er. Terapien gjør meg også bedre rustet til å takle kriser. Ikke minst setter jeg pris på å ha et kontinuerlig vitne til livet mitt som bare er en timebestilling vekk.

Sånn er det for meg. Men du må føle hva som er riktig for deg. Du kan komme i et kort eller i et langt forløp. Det eneste jeg ber deg om når du kommer i terapi er at du er åpen om hva du tenker om terapiforløpet (og det er lov å forandre mening under veis). Kommer du i et lengre terapiforløp setter jeg pris på at du ikke «gjør slutt» på den terapeutiske relasjonen på sms eller e-post, men at vi har en avsluttende samtale.

Hvor ofte går du i terapi?

Dette er individuelt, men jeg pleier å anbefale de fleste å komme ukentlig til å begynne med. Likevel, noen har kommet for akutte kriser og de har kommet flere ganger i uken eller til og med påfølgende dager. Andre reiser til Oslo og komprimerer terapien til de dagene de kan møte meg. Så er det noen som helt fra starten av ønsker å komme mindre ofte. Og noen begynner ofte og slipper gradvis kontakten med terapeuten.

Hvordan går samtalen?

Som oftest hører jeg først om det er noe du ønsker å begynne med. Andre ganger tar jeg opp tråden fra sist eller spør om noe jeg er nysgjerrig på. Iblant springer samtalen fra emne til emne og andre ganger er den konsentrert om et bestemt tema.

Hvem bestemmer hva vi skal snakke om?

Vi bestemmer dette sammen med utgangspunkt i dine behov. Jeg kan dele ting som gjør meg nysgjerrig, men om dette ikke treffer deg eller om det treffer deg for sterkt så tar vi et trinn tilbake. Utgangspunktet for samtalen er en respekt for hva du har å komme med, men det betyr på ingen måte at du må lede terapiforløpet. Jeg er en aktiv deltager og kan både hjelpe deg å fordype hva vi snakker om og å ta opp relaterte temaer som jeg tror er viktige.

Hva om du ikke har noe å si

Mange føler rett og slett prestasjonsangst for å komme i terapi. Det kan handle om at de tenker at de må ha noe «terapiverdig» å komme med eller til og med at de er urolige for at de ikke har noe å komme med i det hele tatt. Min oppgave som terapeut er å være en profesjonell samtalepartner som hjelper deg til å bli trygg i situasjonen. Har du ikke noe å si så kan jeg lede an. Dessuten kan vi jo aktivt utforske stillheten sammen – hvis det ikke blir for sterkt for oss å være stille sammen.

Må man snakke om ting man ikke ønsker å snakke om?

Kort svar: Nei! Litt lenger svar: Det er viktig å ta ting i ditt tempo. Noen ting er så sterke at det finnes gode grunner til å la dem ligge. Andre ting kan vi ta opp som antydninger uten å gå inn i historien. Gestaltterapi handler for så vidt om utforskning, men for at denne skal bli fri tenker jeg at du bør være trygg. Derfor tror jeg det er liten vits i å pirke bort i ting du ikke er klar for å snakke om.

En annen ting er de tingene som er ubehagelige å snakke om, men som du likevel ønsker å møte. Her er det likevel viktig å ta det etter at vi har skapt en tillitsfull relasjon.

Hva får terapeuten ut av terapien?

I gestaltterapi snakker vi om at terapien er relasjonell og at vi på en måte er likeverdige. Samtidig er jeg noe annet enn en venn, og jeg tar betalt for mitt nærvær sammen med deg.

Jeg ønsker å være en ledsager med fagkunnskap og erfaring som går ved din side heller enn å være en ekspert som har løsninger og vet hvordan du burde handle og hvem du burde være. Fram til nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er genuint interessert i klientene mine, og som jeg tidligere har sagt så vil jeg redusere antallet klienter eller slutte helt om dette forandres. For meg føles det riktig å være terapeut. Jeg liker det, tror jeg er god på det, og ikke minst opplever jeg møtene med klientene som meningsfullt.

Kan du stille spørsmål til terapeuten?

Selvfølgelig kan du spørre meg om ting som har med faget å gjøre, men ellers får du faktisk spørre meg om presis hva som helst. Nettopp som du har rett til å ikke svare på mine spørsmål velger jeg hvilke spørsmål jeg svarer på. Men vi gestaltterapeuter er generelt sett åpne for å svare på spørsmål om oss selv.

Jeg får ofte tilbakemelding fra klienter om at de opplever det som fint at jeg deler ting fra min verden. Det handler dels om å «menneskeliggjøre» terapeuten. Som terapeut ønsker jeg altså å være en ledsager og en som på en måte står på samme nivå og plass som du. Andre ganger deler jeg for å fortelle deg at du ikke er alene med en utfordring, men at jeg også har hatt en lignende utfordring. For meg som terapeut er det imidlertid viktig å huske at det er du som står i sentrum av terapien og at min deling skal være noe annet enn hva du kanskje allerede gjør med vennene dine.

Kan du be meg om råd?

Noe annet mange lurer på er om du kan spørre terapeuten om råd, og det kan du, men så spørs det hvilket svar du får. I disse tilfellene kan jeg gjøre det enkelt for meg gjennom å spørre deg om hvilket råd du ville gitt deg selv. Men jeg tror du ville blitt frustrert om jeg gjorde det til en vane å spille over ballen til deg. Dessuten tenker jeg at det går imot det grunnleggende prinsippet i gestaltterapien om å være sammen om ting. Slike systematiske spørsmål tilbake ville jo være å legge hele ansvaret på deg. Jeg ser heller spørsmålet om råd som en indikasjon på at du forteller om noe som er viktig for deg, og da prøver jeg å utforske hva det er som er viktig. Jeg kan også gjøre ting som å speile og å fortelle tilbake til deg hva du har sagt, hvordan jeg opplever deg når du forteller eller jeg kan dele hva jeg føler når du forteller meg om ting. En slik speiling kan ofte være avklarende.

Er det noe vi trenger å finne en løsning på i terapien er det viktig at det er en løsning du føler at du kan eie. Det blir bare feil om jeg forteller deg hva du skal gjøre, særlig når løsningen eller rådet er vanskelig å få gjennomført. Kanskje du ikke lykkes i det hele tatt, og kanskje du dermed får ytterligere en utfordring i livet fordi du ikke strekker opp til terapeutens krav.

Ligger man på divan?

Nei, det hører til den gamle klassiske psykodynamiske terapien som kommer fra Freud. Den brukes fremdeles i noen sammenhenger, men ikke i gestaltterapi (vi lager gjerne «eksperimenter», og det kunne sikkert under riktige omstendigheter være et spennende eksperiment å bruke divan). I gestaltterapien er vi opptatt av å møte hverandre, og vi tenker at vi gjør det best om vi kan se hverandre. De aller fleste velger å sitte, men jeg har selv ligget i terapien (som terapeut) da jeg hadde skikkelige ryggproblemer. Jeg har også hatt klienter som velger å ligge. Ofte er det når de har behov for hvile eller omsorg eller kanskje de trenger å se litt i taket og stenge terapeuten ute en stund.

Vi kan dessuten regulere avstand til hverandre, og det kan være sterkt å få terapeuten litt på avstand eller mindre rett foran seg. Noen føler at det gir mer plass til egen trygghet og integritet.

Må jeg se terapeuten inn i øynene?

Tja. At vi er opptatt av møter betyr ikke at vi hele tiden må se hverandre inn i øynene. Vi har forskjellige måter å være i kontakt. Noen har intensive blikk rett inn i øynene og andre trenger å se seg om i rommet eller å lukke øynene når de snakker. Jeg prøver å legge til rette for at dette skal være så naturlig som mulig for deg.

Kan du ha det for godt for å gå i terapi?

Vi pleier å si at gestaltterapien har verktøy som er for gode for å kun bruke på problemer. Gestaltterapi handler mye om å få innsikt og forståelse, og som terapeut er jeg minst like interessert i å hjelpe deg å finne innsikt når livet er enkelt som jeg er når utfordringene står i kø.

Kan du ta opp hva som helst i terapi?

Så langt er det ikke noe som har satt meg ut. Jeg har grått med klienter i terapi, men jeg har ikke hørt noe som er for sterk kost. Det er vanlig å føle på skam om du har vært utsatt for grusomheter, gjort grusomheter eller om du ønsker å ta opp et seksuelt tema. Hvis det er noe du virkelig føler er vanskelig å snakke om så kan du begynne å snakke rundt temaet. Du kan si at det er noe du ønsker å si men at du ikke tør ennå. Kanskje du dermed likevel tør eller kanskje det er terapeutisk nok i seg selv å bare si at det er noe.

Men hva med de aller mest forferdelige tingene? Om taushetsplikt

Jeg har taushetsplikt ifølge norsk lov. Dessuten er jeg forpliktet til å følge de etiske retningslinjene til vår interesseorganisasjon, Norsk Gestaltterapeut Forening.

Taushetsplikten har noen unntak. Jeg har plikt til å si fra om jeg mistenker at du skal begå et lovbrudd som skader andre og særlig om barn er involvert. Planlegger du på den andre siden å være utro eller å begå et mindre økonomisk lovbrudd gjelder fremdeles taushetsplikten. Taushetsplikten gjelder dessuten for lovbrudd som er begått i fortid, uansett størrelse på disse.

Om du er usikker på hva som gjelder kan du ta det opp som en antydning i terapi. Dersom jeg ikke kan gi deg et sikkert svar på hva du kan og ikke kan dele i terapirommet vil jeg finne det ut.

Krisetime

Med mindre jeg er bortreist kan du som oftest på time på kort varsel. Er jeg bortreist og har tid kan vi ta det på Skype.

Terapi på Skype

Jeg tilbyr kun terapi på Skype som et unntak for de som er faste klienter hos meg.

Terapi på mail

Har du utfordringer eller spørsmål mellom timene kan vi ta det på mail. Det kan handle om små ting, om å fortelle en historie du ønsker at jeg skal lese, å stille et konkret spørsmål eller å gjøre større terapeutiske arbeid gjennom tekst. Det er selvfølgelig begrenset hva vi kan gjøre på mail, men er du en som liker å skrive kanskje det siste være godt for deg. To praktiske ting:

Ønsker du å skrive må vi gjøre dette riktig. Vi skal i utgangspunktet ikke utveksle sensitiv informasjon på mail, så konversasjonen må krypteres. Dette er ganske enkelt å få til. Les mer her: (kommer…)

Jeg tar timebetaling for all konversasjon utover praktiske ting. Det fungerer sånn at jeg noterer antall minutter jeg bruker og legger det på regningen. Jeg har ikke minstesatser for dette, så om jeg bruker syv minutter tar jeg betalt for syv minutter.

Velkommen i terapi

Høres dette bra ut? Ta kontakt i så fall. Ønsker du å lese mer om hva gestaltterapi er, fra et noe mer teoretisk ståsted? Sjekk i så fall denne siden: https://www.gestaltterapeutoslo.no/teori/