Humanistisk psykologi

isfjell som symbol på bevissthet

Gestaltterapien kan ses som en form av humanistisk psykologi. For å forstå hva den humanistiske psykologien handler om må vi først vite noe om de to hovedgreinene i pyskologien på begynnelsen av 1950-tallet.

Psykodynamisk psykologi

Den psykodynamiske teorien (Freud og Jung) ble etablert helt i begynnelsen av 1900-tallet. Gjennom å undersøke et menneskes historie/barndom mente man å avdekke en forståelse av menneskets underbevisste. Det underbevisste utgjorde ifølge denne teorien det meste av menneskets psykologi. Vår «våkne» bevissthet ble sammenlignet med tuppen på et isfjell.

Behaviorisme

Allerede på 1910-tallet begynte John B. Watson å reagere mot den psykodynamiske teorien. Han ønsket å se på mennesket som resultatet av dets adferd. Klassisk behaviorisme tar ikke hensyn til indre tilstander hos mennesket, men menneskesynet er mekanisk.

B. F. Skinner bragte inn sinnstilstander og følelser i behaviorismen, men selv om han mente at disse var tilgjengelige både for et introspektivt menneske og for vitenskapen, så mente han at de indre tilstandene ikke kunne være bakgrunn for menneskets adferd.

Humanistisk psykologi – den tredje veien

Den humanistiske psykologien ser til menneskets behov som grunn til dets handlinger, og den er mer relasjonelt orientert enn de andre retningene. Det relasjonelle betyr at man ser på forholdet mellom klient og terapeut som en ekte interaksjon med mulighet for vekst og selvrealisering hos klienten.

Maslows behovspyramide setter nettopp selvrealisering som menneskets høyeste mål, og for å nå dit må mennesket først få grunnleggende behov dekket, som fysiologiske behov, trygghet, sosiale behov, respekt og anseelse (i stigende rekkefølge, og hvert trinn må være tilfredsstilt før mennesket kan avansere til neste trinn i pyramiden).

Det er imidlertid Carl Rogers som er mest kjent fra et terapeutisk perspektiv. Han så selve relasjonen mellom klient og terapeut som sentral i terapien. Hans begrep «ubetinget positiv respekt/blikk» (unconditional positive regard), er sentralt for hvordan klient og terapeut går igjennom den terapeutiske prosessen sammen uten større hierarkisk forskjell.

Den humanistiske psykologiens verdigrunnlag, med vekt på kreativ selvrealisering, går tilbake til antikken og renessansens filosofi.

Facebook
Google+
Twitter
LinkedIn
Facebook
Google+
Twitter
LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *