Depresjon og tarmhelse

Om jeg leste en artikkel om tarmhelse på et nettsted som handler om psykoterapi ville jeg blitt skeptisk. Men ha litt tålmodighet med meg, og vit også at jeg ikke prøver å selge en behandling av noe slag. Derimot tenker jeg at alle som sliter generelt med stemningsleie (og en rekke andre ting) burde vite hva moderne forskning sier om hvordan tarm- og hjernehelse henger sammen.

Den aller viktigste forklaringen på hva en depresjon er fra et kroppslig og kjemisk perspektiv handler om transmittersubstansen serotonin. Man ser to problemer, nemlig at et deprimert menneske har for lite av det samt at det som finnes ikke blir prosessert godt nok. Medisin mot depresjon skal hjelpe hjernen til å bruke serotoninet mer effektivt. Men det er sånn at 80-90 prosent av kroppens serotonin blir produsert i tarmen! Så det kan jo finnes gode grunner til å se på hvordan magen fungerer.

I denne artikkelen formidler jeg primært kunnskap fra nevrologen David Perlmutter.

Nytt paradigme

I sommer leste jeg en av de aller viktigste bøkene jeg noensinne har lest. Jeg har lenge vært over gjennomsnittet opptatt av helse. Fra erfaring og forskjellig litteratur har jeg hatt en følelse av hvor tett mage/tarm og hjerne henger sammen. Jeg har fått med meg at denne forbindelsen ikke bare er ideologisk postulert av tarmskyllende new age’ere. Men jeg ante ikke at forskningen har kommet så langt som den har på feltet, og at man har lykkes i å vise hvordan en rekke lidelser/sykdomstilstander korrelerer med mikrobiomet i tarmen. Sagt med et enklere språk: bakteriene du har i tarmen, gode og dårlige, har en direkte innvirkning på flere sykdomstilstander og ikke minst på hvordan hjernen fungerer.

De fleste tenker jo at en sykdom som depresjon er en hjernesykdom, og det har også det medisinske samfunnet gjort. Kanskje du også har opplevd at magen ikke fungerer helt som den skal når du har for mye å tenke på. Det nye er at man delvis er i ferd med å snu på forholdet mellom hjerne og tarm. Mer og mer avdekker forskningen at tarmen har mye å si for hjernens funksjon og helse. Det kan til og med være sånn at dysfunksjonen i hjernen ikke er årsaken til visse lidelser men et symptom på et problem i tarmen.

Forbløffende studier på mus

Bakteriefrie mus, altså mus der man har tatt knekken på alt de har av bakterier i tarmen, oppviser «dristigere adferd, de hadde også høyere nivåer av stresshormonet kortisol og reduserte nivåer av hjernekjemikalien BDNF (hjernederivert nevrotrofisk faktor). Lavere nivåer av BDNF har lenge vært forbundet med angst og depresjon hos mennesker.» (s. 95)

Nå er det jo lett å tenke seg at musene var stresset av selve laboratoriemiljøet, men Perlmutter viser til en annen anmerkningsverd studie der forskerne transplanterte mikrober fra en gruppe forsiktige mus til modige mus og omvendt. Med forandret tarmflora endret de adferd og kom til å ligne den andre gruppen.

En annen undersøkelse viste at bakteriefrie mus «overreagerte så å si på stress», som ble målt gjennom utskillelse av stresshormoner. Forskerne ga så musene en form for probiotika og tilstanden ble reversert.

Forskning på mennesker

Forskningen er fremdeles i tidlige stadier. Den viktigste undersøkelsen Perlmutter viser til angående tarmhelse og nettopp depresjon er fra 2013. Et forskerteam fra UCLA har vist at fire uker med probiotika forandret hvordan en gruppe kvinner reagerte på følelsesmessige stimuli. De som fikk probiotika oppviste mindre aktivitet «i det omfattende nettverket i hjernen som er knyttet til følelser, kognisjon og bearbeiding av sanseopplevelser.» Dette kan jo høres trist ut, fordi vi liker vel følelser? Tolkningen av funnet er ikke at man blir følelseskald av en bedret tarmhelse, men at man kan prosessere følelser bedre og ikke bli helt overveldet. Dette kunne man også se i hjerneskanninger når forsøkspersonene var i hvile. De som fikk probiotika hadde en sterkere kobling mellom «et viktig område i hjernestammen og områder i prefontal cortex (fremre del av hjernebarken) som er forbundet med kognitiv funksjon.» (s. 97). Hos kontrollgruppene var derimot koblingen sterkere nettopp til «områder i hjernen som er forbundet med emosjoner og sanseopplevelser»

Andre forbindelser

I denne artikkelen har jeg snakket utelukkende om mikrobiomet og depresjon, men det finnes en rekke andre somatiske årsaker til depresjon som også relaterer til tarmen. Den kanskje viktigste er at depresjon begynner å bli sett på som en betennelsessykdom. Jeg håper å skrive om dette snart.

NB! Som gestaltterapeut driver jeg med samtaleterapi. Jeg verken diagnostiserer eller behandler tarmen. Denne artikkelen er skrevet for opplysning. Trenger du medisinske råd skal du gå til din lege.

Her finner du en kort omtale av Perlmutters bok