«Den tomme stolen» er en av favorittene mine blant bøker om gestaltterapi. Vikram Kolmannskog tar deg med inn i terapirommet, uansett om du er terapeut eller bare nysgjerrig på hva gestaltterapi handler om.
Jeg har lest flere av kapitlene mange ganger. Jeg gjør det både fordi Vikram fenger med språket og sin observasjonsevne, men også for å få faglig påfyll og inspirasjon til hvordan jeg møter mine egne klienter. Men du trenger ikke å være gestaltterapeut for å få mye ut av boken. Det er nok å være interessert i mennesker for å bli engasjert i skjebner og prosesser som Vikram formidler.
Boken består av en kort teoretisk innføring i noen gestaltbegreper og deretter følger åtte klienthistorier med påfølgende kommentarer. Jeg skal ikke fortelle deg historiene som venter, men derimot si noe om hva som inspirerer meg som terapeut og menneske.
Gestaltterapeutisk deltagelse
Jeg blir inspirert av at Vikram er en deltager i relasjonene med klientene. Hans fortellerstemme er ettertenksom, og han formidler hva møtene gjør med ham som menneske. Vikram framstår som en empatisk og nærværende mann som føler sammen med klientene, og han deler ofte hva som skjer med ham både med klientene og med leseren. Det er dette som menes når vi vi sier at gestaltterapien er relasjonell og at terapeuten er deltagende. I gestaltterapien står ikke terapeuten utenfor og forklarer og forstår, men terapeuten er sammen med klienten og deltar med sitt eget vesen.
Den terapeutiske relasjonen
I gestaltterapi er selve relasjonen mellom terapeut og klient vesentlig. Terapeutens deltagelse fører forhåpentligvis til at klienten føler seg støttet og trygg i relasjonen. Og om klienten ikke kjenner støtte og trygghet har klienten kanskje mot til å fortelle dette. Relasjonen som sådan kan bli gjenstand for terapi, og det kan være både terapeut og klient som tar initiativ til å snakke om hvordan ting fungerer i terapirommet. Dette kan jo høres rart ut, og poenget er ikke at klienten og terapeuten skal gå i en slags parterapi. Men det kan handle om så grunnleggende ting som å uttrykke at man føler seg trygg eller redd i relasjonen.
Det som skjer relasjonelt i terapirommet er ofte ting både klient og terapeut møter ellers i livet. Eller det kan representere noe helt annet. Terapirommet kan dessuten være en plass der klienten kan få lov til å utforske andre typer av relasjoner enn hva klienten er vant til. Uansett om klienten er vant til aggresjon eller å bli ignorert eller forklart eller hva det er, kan terapeuten se klienten og la klienten føle på hvordan det er å være i en relasjon der klienten slipper forsvare seg eller forklare seg, eller hva det nå er klienten er vant til.
Gestaltiske eksperimenter
Vikram gjør også mange eksperimenter. Det kan handle om å snakke til en person som ikke er nærværende, å løfte fram ulike aspekter av følelseslivet, å kjenne på forskjellige behov, etc. For meg som gestaltterapeut er det inspirerende å se hvor naturlig eksperimentene vokser seg fram, og for deg som ikke er terapeut kan det kanskje være interessant å se et av de viktigste verktøyene vi har i terapien.
Samtidig må jeg si noe til deg som syns det virker litt skummelt med eksperimenter. Legg merke til at Vikram gjerne forbereder klienten og spør om hva som er greit å gjøre. I min egen praksis gjør jeg relativt få eksperimenter. Jeg ser det som helt essensielt å lytte til klienten og la ting vokse fram langsomt og naturlig.
«Den tomme stolen» er en gullgruve for terapeuter og den kan få en leserkrets langt forbi oss som er i faget. Jeg håper du har lyst til å lese den.
